Hardangervidda

Hardangervidda er Nord- Europas største høyfjellsslette. I 1981 ble et større område fredet som Hardangervidda nasjonalpark.

Landskapet på Hardangervidda er meget variert. I øst preges landskapet av åpne og flate vidder, mens det i vest og sør er høye fjellrygger som stiger opp mot 1700 meter over havet. Lengst vest stuper terrenget ut mot Sørfjorden.

Berggrunnen i nasjonalparken består av grunnfjellbergarter, kalkrike skifferlag og lavabergarter. Noen steder er det dannet store rygger av grus fra smeltevannsavløp under istiden. Som følge av berggrunn og klima veksler vegetasjonen fra de vestlige til de østlige delene av vidda. Den vestre delen har mer nedbør og jevnere temperatur, slik at planteproduksjonen blir stor. Østvidda er langt mindre frodig.

Hardangervidda kjennetegnes av et rikt plante- og dyreliv, og er det sørligste området i Norge med arktisk preget flora og fauna. I tillegg opptrer sørlige, østlige og vestlige plante- og dyrearter. Over 500 plantearter er registrert, og det finnes over 100 fuglearter og 21 pattedyrarter innenfor de sentrale deler av vidda. Hardangervidda har også mange vann, bekker, elver og myrer. Hardangervidda er kjent for sine fiskerike vassdrag, og Nord-Europas største villreinstamme holder til her.